Opplæring

HVORDAN BLIR MAN NONNE?
Læringstiden tar minst 6 år før det blir snakk om å avlegge klosterløfter for resten av livet. En som tror hun har et klosterkall, kan etter flere besøk i klosteret, be om å komme som observatør. Det betyr at hun lever en stund sammen med søstrene i kommuniteten. Det kan dreie seg om en eller flere måneder.
Hvis både hun og novisemester og priorinne etter denne tiden tror at Gud kaller henne til dette klosteret, kan hun tre inn i klosteret som postulant. I denne tiden bruker hun vanlige klær.

____________________________________________________________________

Etter et halvt eller ett år, hvis det fremdeles ser ut til at dette er hennes livs kall, kan hun be om å bli ikledt klosterdrakten og bli novise. (Novisedrakten er hvit).
Ikledningen skjer ved en enkel seremoni i kapittelrommet. I løpet av de to årene i novisiatet (som kan forlenges), vil den nye søsteren studere ivrig og  begynne å leve klosterlivet med rettledning og hjelp fra dem som er satt til å rettlede henne. Dette er en prøvetid, og hun er fortsatt fri til å slutte når hun måtte ønske det.


____________________________________________________________________

Vurderingen av om det er Gud som kaller henne til cistercienserlivet skjer med hjelp av kommuniteten. Hun kan be om å få avlegge første løfter for ett år ad gangen. Hvis svaret er ja, skjer dette ved en seremoni i kapittelsalen, der hun mottar det sorte skapularet (forkledet) og beltet, som er tegn på at hun har avlagt klosterløfter. Hun avlegger tre løfter, om stabilitet, lydighet og troskap mot klosterlivet (det vil si slik det leves i dette klosteret i følge klosterregelen). Hun forplikter seg da til klosterlivet her for ett år.  Hvert år frem til høytidelige løfter vil det være en gjensidig ny vurdering av om Gud kaller henne til å leve i dette klosteret så løftene kan fornyes. Dette trinnet kan vare fra tre til seks år inntil hun er klar til med indre frihet å ta fullt ansvar for å leve i klosteret resten av livet. I denne tiden beholder hun det hvite sløret.

____________________________________________________________________

Når både den nye søsteren og kommuniteten tror at Gud kaller henne til å leve dette livet for godt, vil hun avlegge høytidelige løfter i en viktig seremoni i kirken. Dette er alltid en stor og gledelig anledning som feires i nærvær av hele kommuniteten, familie og kanskje nære venner. Hun mottar det sorte sløret og cisterciensernes lange, hvite munkekutte, som hun en dag skal begraves i. Kutten er et vakkert plagg, sydd i ett stykke, som tegn på enheten med Kristus, et plagg som ikke egner seg til noe annet enn å be!

____________________________________________________________________

Den høytidelig løfteavleggelse er som en bryllupsdag man aldri glemmer. Men dette er bare begynnelsen på en livslang reise i troskap mot Gud, levd i fellesskapet med søstrene og enhet med hele Kirken.

Dagene fremover kan synes mindre dramatiske, men det er mye som skjer i et menneskes indre! Livet i kommuniteten fortsetter med sin veksling mellom flo og fjære. Om regelmessige timer med undervisning er slutt, fortsetter klosterdannelsen som drar oss inn i en stadig dypere etterfølgelse av Kristus. Det er snakk om livslang læring, og selvfølgelig også konkret videreutdanning med bestemte kurs nå og da. Men den virkelig opplæringen skjer i personen selv og hvordan dagliglivet leves, hvordan hun utdyper sin søken etter Kristus og åpner seg for hans liv levd i henne. Hun lærer å sette pris på Gud i naturens gaver. Hun finner glede i vanlige ting. Hun lærer at mindre kan bety mer. Livet blir enklere, og hun oppdager all skjønnheten rundt seg. Denne prosessen fortsetter til vår dødsdag.



Cisterienserlivet er et liv i herlig
  enkelhet og glede.
(Thomas Merton, ocsco)